 |
|
|
 |
|
INDY`S VEI TIL EN FERDIG FUGLEHUND
Indy er en søt liten irsk setter, født 2.11.2009. I og med at jeg har såpass mange hunder, må jeg i perioder prioritere treningen. Det vil si at jeg selvsagt tar meg godt av dem og sørger for at de får sitt stell og sin pleie, og alle mine hunder er alltid i god form. Jeg jobber med innkalling og sitt, og kontakt, når jeg naturlig ser at hunden er oppmerksom på meg. Det vil si at jeg legger en forståelse hos hunden for hva kommandoene betyr, men jeg legger ikke noe krav på kommandoen i den forstand at jeg har forventinger til absolutt lydighet.
Nå er Indy blitt 14 måneder, og jeg har et klart mål. I april skal hun stille i unghund-klasse på jaktprøve. Hvis hun har den arvelige jaktlysten som hun bør ha. Hun er etter kombinasjonen: Stallogaisa`s Amy, som har en voldsomt jaktlyst, er uslitelig og et aldeles eminent jaktsøk. Faren: NJCH NMFS08
Valeheia's Killakee er jo en fantastisk viltfinner og fuglebehandler.
Jeg skal her føre Indy`s egen blogg og dele med leserne her hvordan jeg trener en jakthund gjennom et par måneder
Tar lille Indy med meg alene i dag, det er på tide å se hva som skjer når det er bare vi to, og ingen andre hun kan følge etter. Jeg vet om et par steder med litt godlukt av fugl, rundt der Trixie hadde fuglearbeid i går.
Ok, avgårde med oss. Hun har for første gang fått på seg et markeringsdekken, og løper fram og tilbake langs et skispor, uten mål og mening. Så jeg går vekk fra sporet og plystrer, ingen reaksjon. Så jeg venter litt, ser at hun vender mot meg (av en eller annen grunn, ikke fordi jeg plystret...)og når hun ser mot meg plystrer jeg igjen og drar av gårde på skia mine. Og hun kommer, det er bra. Hun fortsetter å snuse rundt, finner et revespor her og et harespor der. Jeg sier ikke noe, følger bare med for å se hva hun gjør her ute i all denne snøen på et område hun aldri har vært før. Flere ganger plystrer jeg og bråvender, så når hun ser opp, så ser hun bare at jeg forsvinner.
Mål med dette: Få henne til å komme når jeg plystrer + gjøre henne oppmerksom på at jeg er uforutsigbar, hun må følge med litt, Hun skal følge meg, ikke omvendt! Obs plystrer laaavt...hun har god hørsel... Poenget er at det alltid skjer noe, jeg plystrer aldri for å sjekke reaksjonen eller liknende. Det skjer alltid noe når den lave plystrelyden kommer 
Hun har fortsatt full fart, fra lukt til lukt. Spennende!! Jeg ser at det dessverre er mye mer harespor enn rypespor, ja ja, slikt er jo dumt men lite å gjøre med. Jeg har ikke en eneste gang i løpet av turen sagt ordet nei, vi skal ha det gøy i fjellet, hun skal lære og utvikle seg.
Etter hvert dumper vi borti noen dokker, og et par steder er det også litt fugleskit, noe Indy syns er herlig snacks. Hun syns forresten det samme om harepus sine etterlatenskaper, hvilket jeg ikke egentlig syns er ok, men men. Ikke noe nei, nå! Men derimot kommer jeg etter hvert med rolig oppmuntring når hun viser interesse for spor av fugl.
Mål: Få henne til etterhvert å selektere og velge riktig lukt, vise henne hva jeg setter pris på.
Etter hvert begynner hun å bli litt sliten, og velger å gå bak meg i skisporet. Jeg stopper, lokker henne opp ved siden av meg, og når hun er der sier jeg sitt (hvilket hun jo faktisk kan), klapper henne rolig og forteller at hun er den flinkeste i klassen.. Så reiser jeg meg opp og samtidig som jeg tar et skritt fram sier jeg JA, og hun bykser framover.
Mål: Lære henne å starte ved kommandoen.
Syns hun var flink,jeg. Hun har jobbet relativt bra, søkt masse rundt og brukt nesa si på alle de rare luktene hun fant. Hun er blid og fornøyd, og det er jeg og. Første lille treningsøkt er over.Jeg ser hun holder ypperlig kontakt, er opptatt av å holde seg rundt meg. Hun har opplevd masse nye lukter, og trenger å komme i så mye fuglelukt som mulig i tia framover. Noen som har tips om områder å trene i med massse fugl?? RIng meg 
Indy`s andre dag på "fuglehundskolen". Nå vet jeg litt om hva hun gjør i terrenget, og mitt mål nå er å tenne jatlysten på fugl,og forsøke å bringe henne inn i terrenger med mest mulig fugl og fuglelukt. Så da jeg søndag skulle opp sammen med noen venner på en fjelltur hvor vi håpet det kunne være ryper,og hadde med oss gode erfarne og solide jakthunder, fikk Indy være med. Men nå som bandhund,dvs at jeg bare tenker å leie henne med meg og føre henne kontrollert og i line opp bak en hund i stand.
Ok, de erfarne jakthundene slippes,og raser av gårde over fjellet i flotte slag. Mens Indy dessverre ikke får lov til noen ting annet enn å holde seg bak beina mine. Urettferdig, tror jeg hun tenker. Men dette har jeg faktisk trent litt hjemme med godbit og klikker, så hun har kunnskapen om dette inne. Så nå styrer jeg henne bak, gir tydelige tilbakemeldinger HVER GANG snuten hennes er på tur for langt fram, og jomen hjalp det! Obs, det viktige her er konsekvensen og timingen, vi snakker om HVER GANG og I DET ØYEBLIKK handlingen er i ferd med å skje. Og det gikk ikke mange hundre meter før hun rolig slapper av bak beina mine, og vi var begge fornøyd med situasjonen. For Indy ble det trygt og godt fordi det ble så tydelig hva som var ønsket og hva som absolutt IKKE er lov.,
Og der, første standen på min voksne hund- Felix. Jeg kommer meg opp bak han, i håp om at Indy skal få samme stråle med lukt som han har i nesa. Jeg tror hun får det, hun blir ganske ivrig der ved siden av meg, men noe stand har hun ikke tenkt å ta. Men det kommer nok, etterhvert. Felix reiser korrekt fugl på min ja-kommando og setter seg rolig ned når fuglen flyr. Jeg lar han utrede først, deretter slipper jeg Indy som suser rundt og suger i seg all denne ferske fuglelukten. Når hun har avsøkt hele området er det i bånd igjen, og bak.
På denne måten former jeg arbeidslyst og selektering av vilt. Når husn slippes er det lukt i området, noe som over tid gir forventninger og en kjapp og konsentrert start når hun senere slippes i fugleterreng.
Vi går en times tid, Felix har en stand langt ute hvor fuglen går på ca 60 meters hold, han er helt rolig, men det blir ikke noe læring på Indy. Derimot går vi gjennom mye terreng med spor, et par ganger slipper jeg henne.og du verden!
Hun suser avgårde, forsvinner, har noen voldsomme slag. En av mine venner ler og kommenterer: hun fyker av gårde som et brunt lite rådyr! Oj sann, kan det være dette blir mye dressur jobb..Men alt går seg som regel til, etter noen voldsomme runder uten at jeg blander meg inn, tar hun seg inn, og velger selv å holde kontakten med meg. Men artig å se farten og den flotte evnene til å ta seg fram, +at etter impulsene hun har hatt i bånd ser det ut til at kansje, kanskje har hun blitt vekket litt opp. Kanskje har jaktlysta våknet opp. Uansett, jeg skal sørge for at det spirer. Jeg skal slippe henne mest mulig der det er lukt, bruke de voksne til å finne fugl for henne,leie henne opp bak, og se dette an.
Ut igjen, sammen med onkenl Felix igjen. Vi har vært i ganske åpent fjellterreng idag, og Felix går så voldsomt og herlig, og med kontakt og ser etter meg, jeg blir helt rørt!! Nydelig vakkert! Og lille Indy, hun stakkars, hun går i bånd. Begynner faktisk å bli skikkelig flink til det. Der det er litt dyp snø, slipper jeg båndet og hun tasser fint etter meg, bak skia mine. Det er god læring i det, det skal være to gir, et av og et på. Enten på jobb og full spiker, eller rolig bak og samle krefter.
Dessverre er terrenget helt tomt, ikke ei fjør, ikke et spor. Indy får sin slipp tid hun også , og hun starter ut meget friskt og optimistisk. Freser opp over fjellsia, rundt noen busker (på rett side av dem i forhold til vinden..:)),og ned igjen. Dessverre uten at det skjer noe spennende. Og så fort hun dabber av, da er det innkalling og rett i bånd bak skia mine igjen. Sånn er det bare, skal hun bli en riktig flink lita jente, så er det best å jobbe på:)
Ellers har jeg tatt meg i å se grundig på henne i dag. Hun er nå supermuskuløs (masse flotte snørekjøringsturer og løs snø løping), og ser mye bedre ut i kroppen. Hun har jomen utviklet seg positivt de siste månedene.
Her er mange som vil ha og skal ha sitt. Så Indy blir ikke den utvalgte hver gang, nei. Men i dag var vi ute igjen, og denne gangen alene med meg. Jeg har (eller rettere sagt, Trixie har) lokalisert noen ryper ikke langt unna en parkeingsplass..altså kan jeg ta med Indy og la henne oppleve fuglelukt ikke så lenge etter at hun er sluppet. Detaljer, detaljer...når det er mulig. Hun løper nå rundt der, for det meste foran meg. Hun er faktisk ikke så opptatt av harelukt nå som hun var første gangen Bra! Skal ikke så mye til for å glede meg.
Etter noen hundre meter kommer vi inn på område med spor og lukt, og der setter det lille rådyret igang, ja! Hun jakter faktisk, intens og ..og noe umodent, ja... Jeg lar henne gå i fred, og passer på å styre rundt område jeg tror fuglen er i slik at Indy kommer inn med riktig vind, det vil si motvind. Og jomen!! En stand!!! Er jeg fornøyd eller! Jeg løper på skia, stille og forsiktig. Og klarer selvsagt å skremme opp rypa, men jeg er kommet nesten innpå og hiver meg fram og fløyter og forsøker meg på et veldig innsmigrende og overalende :sitt.
Og jomen, hun ble så overrasket at hun ble stående og se etter fuglen. Jeg SKRYTER! Setter meg ned og forteller henne at hun er vedenes flinkeste fuglehund. Jepp jepp, vi går hjem. Jeg er virkelig fornøyd!!
Etter siste fantastiske tur med Indy, har hun ikke vært med annet enn på mine hyppige snørekjørerturer. Og i dag er vi på Hjerkinn, de "voksne" skal trenes på høyfjellsterreng. Og Indy er med som båndhund, igjen..men hun er i hvert fall med. Fokuset er på alle andre enn henne, men på slutten av en treningstur med Fanny, tar FAnny en vakker stand midt uten på ei slette. Jeg leier Indy opp bak, jeg ser faktisk rypa sitter der. Og lille søte INDy, hun spontan sekunderer!! (sekunderer: tar stand ved synet av en annen hund som står, arvelig ) Hun står, og deretter ser jeg hun reiser bust..? og så knurrer hun svakt..lille raring! Jeg får tid til å ta et bilde av henne, før jeg sier ja til Fanny som reiser fuglen og setter seg. Mens jeg støtter Indy, roser og klapper og roer. Øyne som tinntallerker  Når hun har roet seg, slipper jeg henne og lar henne fyke rundt og lukte og styre..
Jeg må bare si at en slik reaksjon som Indy viste med å reise bust og knurre har jeg aldri sett før, men er nok et uttrykk for usikkerhet,så her er det bare å roe ned og trygge. Ikke være negativ på noen måte, bare mild og støttende og sørge for at alt går riktig for seg.
Og obs, hun går ALLTID med langline,så jeg har full kontroll
Nå er vi over i mars, de voksne hundene som skal prioriteres på jaktprøve i mars er "ferdig" I fugl, det vil si at de sitter rolig i enhver situasjon. Støkk, stand med reis, uavhengig av avstand, gjerne med flere hunder i samme situasjon. Så selv om jeg vektlegger erfaring, syns jeg at jeg ligger så godt an at jeg kan bruke litt tid på Indy. Hun får dermed være med på kvalitetstid alene en til to ganger i uka. (obs, alle trenes ca fem ganger i uka, gjerne med snørekjøring eller jakttrening i tung snø.
Vi går i området med mye lukt, gjerne med flere hunder, hun slippes alltid alene,og der det er spor. Dette medfører at hun har en stor forventning til å finne fugl når hun slippes  Lurt!! Jenta har nå stoppet med harejakt, hun kan sjekke ut spor o.l. , men hoved fokus er på FUGL!
Vi har noen turer, i løpet av disse ser jeg henne i sevstendig stand to ganger til, Vakker, rolig, holder den til jeg kommer opp og får tak i lina og gir reisingsordre. Og sittkommando. I tillegg til at hun fremdeles har noen opplevelser hvor han går i line bak meg og følger de voksne som passiv tilskuer. På disse turene gjentas fløyte og sitt når fugl er i lufta, og hun ser jo at de andre medlemmene i flokken hennes også sitter ærbødig og titter etter disse fantastiske fuglene.
Og 16 mars bestemmer jeg meg, jeg etteranmelder henne på jaktprøve
Dagen kommer, opp tidlig, foring og lufting. Jeg skal starte med to hunder. Dessverre får vi 1.slipp (dessverre siden Indy er så utrolig uerfaren)
Hun fyker avgårde, men dessverre er det veldig tungt føre, hun jobber og sliter, det er lite lukt, ikke et spor. Jeg ser hun begynner å miste motivasjonen.Jeg nærmest dytter henne foran meg inn i kratt og kjerr. Kjempeglad når våre første 15 minutters slipp er ferdig.
Det går flere timer til neste gang det er hennes tur, og her er det masse spor og lukt, både hun og makker blir borte, vi ser masse fugl i lufta, men så lenge vi ikke ser hundene, blir de ikke belastet. Etter hvert kommer begge hundene til syne, og nå jakter hun  Tror hun har opplevd noe veldig inspirerende,ja. Noe mer skjer ikke før kobling.
I løpet av dagen,mens hun går i bånd, opplever hun mere fugl i lufta og andre hunders situasjoner. Når det endelig blir hennes tur igjen, ja da jakter hun så bra! Og der, der ser jeg at hun virkelig bruker vinden intens, jeg ser også ferske spor. Jeg holder meg tett opptil henne, og jomen! Der står hun!! Makkeren får beskjed om å koble, men kommer ikke på førers innkalling, jeg hiver meg avgårde på skia, gir reisningsordre og Indy hopper fram, fuglen letter, jeg fløyter og skyter. Og hun stopper!!! Makker hopper rundt omkring, det gjør oss ingenting, Indy er vant til å trene med andre hunder rundt seg
etter en kort utredning (leter etter flere ryper) roper dommer kobling.
Kritikken kommer og Indy får
2 UK !!!!!!!!!!!!
Jippy!! God jenta!!!
Indy har vært med noen dager og trent, fikk dessverre bronkitt og ødelagt 14 dager midt i den mest hektiske sesongen. Men et par turer ble det.
Indy ble dermed startet en dag på Grotli også, palmehelga.
Her fikk hun tallkarakterer til en klar 1.premie, men kom dessverre ikke i fugl.
Dommers uttalelse: Anne-Liv: det er så herlig å se en unghund som klarer alle vindforhold, og som har et så flott medvindssøk!! Det er helt herlig å se på, og hun har dybde og format som en voksen og erfaren hund!
Ja, Indy har vokst som fuglehund! Hun er blitt påmeldt Norsk Derby, det mest prestisje tunge løpet i fuglehundverden for unghunder. Påmeldingsfristen er 1. mai, Derby avholdes siste helga i september og går over tre dager. Inngangsbilletten er (i tilleg til å melde på innen fristen..) en 1 UK. Vi kommer til å fortsette over sommeren med repetering på Ro i oppflukt med duene her og fløyte, og vi skal ha et par turer til Sverige på rapphøns. Så får vi se når høst prøvene starter 20 august.
Ha en god trenings sommer, det er nå grunnlaget legges!!
|
|
 |
|
|
|